Bærekraftsrapportering kan høres ut som en kjedelig og komplisert administrativ rutine for spesielt interesserte, men denne tematikken er høyst relevant for mange norske virksomheter. På en eller annen måte vil nesten alle norske bedrifter påvirkes av både krav til bærekraftsrapportering og tilhørende megatrender i samfunnet.

Bærekraftsdirektiv som utløsende faktor for endring

Det er helt åpenbart at lover og regler ofte er en utløsende faktor for endring i samfunnet. For eksempel var GDPR noe som førte til omfattende endringer innenfor personvern, og tilsvarende er direktivet CSRD en utløsende faktor når det gjelder endring innenfor bærekraft.

Denne forkortelsen står for Corporate Sustainability Reporting Directive, og det handler derfor helt enkelt om å skape rammer for hvordan virksomheter skal rapportere om sine tiltak innenfor bærekraft. På lang sikt er hensikten at rapportering innenfor dette området skal oppfylle de samme kravene til kvalitet som finansiell rapportering.

Mye mer enn bare rapportering og administrasjon

Samtidig som det er viktig å jobbe systematisk med å oppfylle kravene til bærekraftsrapportering, er det også avgjørende å huske på at denne rapporteringen handler om mye mer enn bare å gjennomføre en administrativ skivebordsoppgave. CRSD har hovedfokus på tre områder:

1. Miljøfaktorer handler om hvordan en virksomhet tilpasser seg klimaendringen, samt arbeid knyttet til for eksempel sirkulær økonomi, biologisk mangfold, forurensning og mange andre faktorer som man typisk forbinder med miljøarbeid.

2. Sosiale faktorer dreier seg om gode arbeidsforhold, rettigheter og muligheter for ansatte og samarbeidspartnere, arbeid med menneskerettigheter og andre sosiale faktorer.

3. Governance er det tredje området, og på norske definerer vi det som arbeid med forretningsetikk, bedriftskultur, styring, tilsyn, internkontroll etc.

Det er åpenbart at disse tre områdene ikke bare handler om rapportering, det er viktig å jobbe med endring innenfor de temaene som er omfattet av de tre punktene.

Bærekraft og samfunnsansvar som konkurransefortrinn

Samtidig som myndighetene stiller krav til at virksomheter må oppfylle lovverket knyttet til bærekraftsrapportering, stiller også forbrukere og samarbeidspartnere alt høyere krav til bærekraft. Derfor er en grundig prosess knyttet til bærekraft også et klart konkurransefortrinn. Når det gjelder B2B, kan det være at samarbeidspartnere stiller egne krav til rapportering, når det gjelder B2C, handler det i stort om omdømme og forbrukernes preferanser.

Det er viktig å huske på at bærekraft også handler om å få et fortrinn når man møter både kandidater til ledige stillinger, politiske interessenter, fagforeninger og andre eksterne og interne aktører – et bevist forhold til bærekraft skaper verdi i alle prosesser.